Utvalg tidligere arbeider

mono no aware/2004

Den tradisjonelle japanske oppfattelsen av skjønnhet hviler på et prinsipp som kalles mono no aware, en helt subjektiv følelse for hva som kan være vakkert, i motsetning til den vestlige verdens mer fastlagte «objektive» kriterier for skjønnhet. Mens blomster for oss er vakrest når de er i full blomst, kan japanerne synes det er like vakkert med en blomst som er visnet; det er ikke nødvendigvis tingen i seg selv som er vakker, men følelsen man får ved å betrakte den, her følelsen av vemod over tingenes forgjengelighet, over noe som har tapt sin skjønnhet. (Film og Kino juni 2003, angående den japanske filmen «Dolls»)

Menneskets forgjengelighet og dødelighet har siden romantikken vært forbundet med det melankolske. I en kort artikkel fra 1915 reflekterer Sigmund  Freud  over dette. Utgangspunktet er en spasertur en vakker sommerdag, hvor Freuds  følge, en dikter, blir grepet av skjønnheten i naturen rundt dem. Samtidig fylles han med sorg, fordi han blir minnet om at alt det vakre er skjebnebestemt til tilintetgjørelse. Freud  grunner over sin  venns tristhet, og finner det betenkelig at skjønnhetens flyktighet skaper sorg i stedet for å øke verdien av gleden over livet. Freud mener å finne en «emosjonell sårbarhet» i opplevelsen av det flyktige og for­gjengelige, som jeget ubevisst vegrer seg mot. Julia Kristeva, psykoanalytiker: «Å kunne skape eller nyte det skjønne er å overvinne sorgen over forgjengeligheten. Kunsten motstår døden.» (Melankoliens uttrykk, Museet for samtidskunst 2003, Kari J. Brandtzæg)

De hollandske 1600- talls malerne betraktet gjenstander fra dagliglivet: glass, frukt , tepper, blomster etc.  som interessante objekter i seg selv. I sine malerier forholdt de seg både vitenskapelige og poetiske til disse objektene, de lot seg fascinere både av funksjonaliteten og skjønnheten i tekstur, speiling, lysflater, skygger, høylys, transparent lys etc.

Jeg velger å betegne fotografiene mine  som stilleben. Motivene er levende blomster. Malerne på 1600-tallet malte representasjoner av objekter. Jeg maler objektene og lager representasjoner av dem ved hjelp av fotoapparatet. Alle bildene er tatt i dagslys. Lyset og tiden er de to dimensjonene jeg står overfor. Blomstene har vært i studio over lang tid, de har forvandlet seg fra yrende friske blomster til visne planter i et skall av maling, og lyset har skiftet i forgrunnen og bakgrunnen, i fargene og skyggene. Denne forvandling, og forvandlingen som til enhver tid er knyttet til å jobbe i dagslys, har gitt energi og liv til arbeidsprosessen.

Ophelia/2003

Puberteten er en tid preget av sosiale, fysiske og mentale spenninger og av en forandring til noe annet.

Jenter i den spede pubertet er sårbare, nysgjerrige og åpne. I denne periden prøver de seg ut i forhold til andre jevnaldrende. For noen utkjempes det en kamp mellom forventninger hjemme og ute. Muligheten for å tre inn i en offerrolle er tilstede.

I lys av dette vil jeg bruke Opheliaskikkelsen symbolsk i bildene mine.

Den mytiske skikkelsen Ophelia, i Hamlet skrevet av Shakespeare, er blitt tolket i billedkunsten i ulike perioder, særlig av Pre- Raphaelittene, men også av dagens billedkunstnere. Mange karakteristikker er knyttet til skikkelsen, f.eks. Ophelia som kvinnelig offer, passiv, femme fatale eller også som gal.

Å være et offer for noe, hva betyr det?

Hva kan man være et offer for? En kriminell handling, en dårlig oppvekst, en krig, en urettferdig lærer, en pågående markedpolitikk, mobbere etc.?

I hvilken grad kan man velge å ikke definere seg  selv som offer, og hvordan vil en slik  holdning påvirke de unges oppfattelse av seg selv?
Guri Sandvik 2003